Svar til Merete Hobbelstad om voldtektslovgivning

Her er et kort svar til Hobbelstads kritikk av et nytt forslag til voldtektslovgivning som skal lyde «seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til handlingen». Det hun er redd for er at en slik endring vil medføre at man må bevise at hens partner har samtykket.

Hennes kritikk er problematisk fordi den går på tolkningen av en bestemmelse som er underlagt klare tolkningsregler . Bestemmelsen vil mao. aldri kunne tolkes slik Hobbelstad er redd for, da dette vil være i strid med uskyldspresumsjonen etter EMK art. 6 nr. 2 jf. presumsjonsprinsippet som sier at norsk lov skal tolkes i samsvar med internasjonale forpliktelser. Det vil trolig også være i strid med grl. §96 selv om jeg er noe mer usikker på anvendelsen.

Allikevel, poenget er at endringen ikke tar sikte på å snu skyldspørsmålet. Det ville vært uholdbart og et unisont juristmiljø hadde sagt i fra at dette kan en ikke gjøre.

Så hva innebærer endringen egentlig? Etter dagens voldtektslovgivning må man kunne bevise at personen var bevisstløs, ikke kunne motsette seg handlingen, eller at hen ble tvunget ved makt. Endringen vil innebære et alternativt vilkår som vil være at personen ikke hadde samtykket. Dette endrer ikke særlig mye. Kan du bevise at personen ikke samtykket, er vel egentlig den eneste måten å gjøre dette på å vise at hen ble tvunget til samleie ved vold eller fordi hen ikke kunne samtykke (bevisstløs e.l.).

Ifølge Amnesty har det vært et tilfelle i norsk rett der lovens anvendelsesområde var for snevert – man kunne bevise at samtykke ikke var gitt, men ikke de andre vilkårene. Hvordan dette skjedde var jeg veldig nysgjerrig på, for jeg klarer ikke tenke meg tilfellet, så jeg spurte etter dommen. Den hadde de selvfølgelig ikke. Jaja.

Uansett, hovedpoenget mitt her er at loven ikke egentlig innebærer store endringer. Ifølge Amnesty er det enkelte men allikevel svært få tilfeller som vil bli påvirket. Ifølge min egen tenkning ser jeg vanskelig at dette engang er tilfellet. Kanskje et tilfelle der man kan bevise at et «nei» var uttalt? Vanskelig å se at man ikke da også kunne bevise at makt er brukt.

Det som derimot er interessant med dette forslaget er hvor symptomatisk det er for voldtektsdebatten. Dersom regjeringen endrer dette kan de slå seg på brystet (uten å ha endret noe som helst) og si at de er strenge på voldtekt. Det er massevis av problemer med vår voldtektslovgivning, den er både for mild og for streng, og enda større er problemene med manglende pengeprioritering til voldtektssaker. Der burde de starte, men det skjer ikke.

Og ja, vi bør ha en debatt om hva som faktisk er voldtekt og ikke. Kanskje Hobbelstad får det igang, det var derfor jeg RTet.

Svar til Merete Hobbelstad om voldtektslovgivning

Hvorfor straffeloven er så streng på sex med mindreårige.

Noen fikk kanskje med seg flere av mine diskusjoner etter helgen med blant annet @madsws. Her er mitt svar til han på hvorfor bestemmelsene som nevnes i strl. §308 er gode bestemmelser, nå også med rettskilder.

Dersom tilfellet er slik at de to partene er av forskjellig alder – la oss si 14 og 19- så kan det i noen tilfeller være slik at 14 åringen er ekstremt moden. Dette gjør at den unge faktisk har muligheten til å samtykke. Et samtykke krever overveielse og erfaring, samt kunnskap. Dersom den unge i en slik situasjon IKKE er ekstremt moden, noe som åpenbart vil være det normale, så vil den 19-årige i alle tilfeller ha en maktposisisjon. Jeg vet ikke med deg – men de fleste unge ser opp til den “kule” eldre personen som ønsker å være med deg. I tillegg til at denne personen har forståelse for mennesker, hvordan bøye personer til sin vilje etc. etc. Det er et maktforhold der som gjør at den yngre part ikke reelt sett kan sies å ha samtykket.

Det følger nødvendigvis at siden nesten alle 14-åringer ikke kan samtykke i slike tilfeller, så er nesten alle tilfeller sex med 14-åringer som 19-åring et overgrep. Dette følger igjen av overgrepsdefinisjonen som er seksuelle handlinger uten samtykke.

Og nå over til de “helt spesielle” tilfellene der 19-åringen på død og liv må ligge med denne 14-åringen som har utviklet seg utrolig mye raskere enn alle andre, og trenger litt åndelig føde fra en erfaren 19-åring. Her har fortsatt 19-åringen en maktfordel, men vi kan ikke forby ujevne forhold per se, det vil medføre at samtlige forhold oppløses. Derfor sier vi, som en rettsstat at vi:

1) har et unntak. Domstolen kan her si “disse er jevnbyrdige, og maktforholdet ikke var for sprikende – ergo dømmer vi ikke.” @madsws slenger ut en påstand om at de er “bundet av rettspraksis”, og siden han tidligere har vist at han ikke har noen som helst peiling på juss, så velger jeg å si at det bare er feil. Domstolen er ikke bundet med mindre tilfellene er identiske. De tar vurderingsmomenter fra tidligere praksis – ja, men de må fortsatt foreta en konkret vurdering på om tilfellet skal straffes.

2) preventive hensyn står svært sterkt. Det er ingen menneskerett å ligge med en 14-åring, og heller ikke for en 14-åring å ligge med en 19-åring. Tvert imot er det noe vi helst ikke bør ha noe av i det hele tatt, fordi som tidligere forklart så vil de fleste tilfeller være overgrep. Det vi da gjør er å si at “Hei folkens, ikke ligg med 14-åringer a, dere kan tross alt vente 2 år dersom dette er så himla viktig for dere.” De som gjør det kan som nevnt bli fritatt straff dersom det ikke var overgrep.

Så for å oppsummere – 14-åringer kan generelt ikke samtykke. De som helt unntaksvis kan det, vil ikke få sin kjæreste dømt. Videre bør man ikke ha sex med personer under 16, punktum, men lovverket er til og med i de tilfellene fleksible. Det kan jo være en fin tommelfingerregel for alle egentlig.

Grunnen til at jeg endret til 19 år er at rettspraksis legger mye vekt på alderen. Grunnen til at dette gjøres, hvis jeg leser forarbeidene riktig, er at det er svært vanskelig å fastslå en “mental alder” i alle tilfeller. Dette må også ses i lys av at mange tilfellene også inneholder alkohol, noe den 18+årige ofte har skaffet. Det er imidlertid slik at Høyesterett har godtatt til og med en aldersforskjell på 4 år og to måneder. I en nyere dom legger de til grunn at en omtrentlig grense fra rettspraksis ligger på 3.5 års forskjell dersom den yngste er under 14, og litt mer enn 4 år dersom den yngste er over 14.

Og ja, dette var hans svar.

Hvorfor straffeloven er så streng på sex med mindreårige.

Problemene med åvl. §56 bokstav c)

I dag kom tingrettens avgjørelse. Samtlige ISPer vil nå måtte blokkere, eller vanskeliggjøre tilgang til en rekke nettsteder som er lovtekstens ordlyd. For min del er dette ikke noen sak ang. min personlige piratvirksomhet – jeg og trolig alle andre som forstår torrents – kan bruke VPN eller andre nettsider for å skaffe oss torrents om vi ønsker. Det som er problemet er i all hovedsak prinsippet.

Videre har jeg ikke mulighet til å faktisk lese dommen enda, så hvordan retten har “avveie[t] interessene” for og imot kan jeg ikke helt ta stilling til. Jeg vil imidlertid bruke noe tid på å se på den rent juridiske argumentasjonen som trolig har blitt ført. Allerede her står vi i et sentralt problem med dommen – det er en rettslig vurdering gjort av en dommer med prosedyre ført av rettighetsinnehavers advokat. Ifølge Peter Sunde, skaperen av piratebay var det ingen til stede for å ta til motmæle.

Her kommer manglende kunnskap i både offentlig debatt og trolig fra dommernes side frem. Pirate Bay er et sted der det deles ulovlige filer – men det brukes også svært aktivt av mindre band, Indiespillutviklere og filmskapere.

Jeg siterer her fra Piratebay selv:

The “reimagined” Promo Bay goes live today and in addition to helping artists it will also offer assistance to activists, charities and startups. “The main goal of the new Promo Bay is to draw attention to disruptive things happening around the world,” Promo Bay’s Will Dayble says.

Selv kan jeg ikke si hvorvidt dommerne har tatt stilling til dette (og det finnes mange eksempler), men min rettslige vurdering er at dette i stor grad skader “legitime tredjepartsinteresser” jfr. forarbeidene. Men det blir for meg vanskelig å vurdere dommen uten faktisk å ha lest den, men jeg kommer nok med et nytt innlegg når den blir publisert.

Poenget er imidlertid ikke rent juridisk – piratebay har vært et samlepunkt for motstand mot urimelig lovgivning og internettfrihet. Nå er den kampen tapt i Norge og.

Videre skal jeg se på de rent filosofiske/prinsipielle problemene med loven. Til nå har den eneste begrensningen i internettsfriheten vært PSTs barnepornografifilter. Det er jeg selvfølgelig helt enig i bør eksistere. Men det er en VELDIG sentral forskjell på de to – nemlig skadefølgeprinsippet. At jeg laster ned en kopi av en film, et spill eller en sang skader ingen. Det kan ikke engang sammenlignes med tyveri – ingenting er tapt. Noe nytt er bare skapt. Det blir som å si at det største kunstmaleriet i verden har skjedd fordi noen har skapt eksakte kopier av samtlige store kunstverk.

Hvilke interesser er det imidlertid som står på spill? Vel, det er penger. Penger som tas fra multinasjonale selskaper som får en økt profitt. Er det en legitim interesse å ivareta? Det skal jeg ikke ta stilling til. Jeg vil imidlertid henvise til denne studien: her som viser at forskjellen ved å blokkere utgjør ca. 5-10 % økning i bruk av legale tjenester. Det skal og sies at det er et kausasjonsspørsmål ang. om mer bruk av netflix er pga. blokkering av piratebay eller bedring av tilbud.

I tillegg er dette sensur. Det er rett og slett sensur. Vi har allerede en rasismeparagraf som gjør meningsytringer som oppfordrer til drap av minoriteter ulovlig. Nettsteder som 4chan.org/pol/ eller stormfront.org kryr av disse. En finner trolig mange hundre slike utsagn – hver dag. Dette er ulovlig kriminalitet, som spres på nett. Hva når ekstrem-venstre vil ha sin bit av kaka og forbyr disse nettstedene? Brudd på strl. må vel være mye værre enn åvl.?

Nå skal jeg forsøke å ikke begå en slippery-slope fallacy her, men dette er også noe som viser klart og tydelig at lovgiver og domstoler er på “rettighetsalliansen” sin side. Hvor lenge er det til det blir nødvendig å følge med på den enkeltes internetthistorikk fordi de besøker andre torrentsider? Hvor lenge til man setter inn ressurser for å avdekke bruk av VPNs, og man må gå over til TOR for å få brukt p2p i det hele tatt? Hvor lenge til noen klarer å forby p2p i sin helhet?

Om dette bærer preg av hastverk og sinne er det fordi jeg er sinna.

Hva tenker dere? Gjerne svar meg på twitter.

Problemene med åvl. §56 bokstav c)