Svar til Berit Aalborg

Berit Aalborg skriver om rus i Vårt Land idag, her. Hun har noen poenger, men mye av det innebærer stråmenn, eller angrep på en dårlig representant for de som ønsker å legalisere. Her skal jeg påpeke noen småting.

Først og fremst: Hovedargumentet er ikke at cannabis er mindre skadelig enn alkohol. Dette er bare en del av selve argumentet. Å fortsatt forby cannabis medfører en rekke store konsekvenser som f. eks. at det rammer svært alvorlig i bla. Sør-Amerika, at det rammer de svakeste i samfunnet, at et forbud trolig ikke medfører mindre bruk, at forbudet medfører at stoffene er farligere enn de egentlig er (syntetisk cannabis) osv. osv. Det er flere argumenter, jeg vil bare vise et poeng. Noen få bruker det liberalistiske argumentet – altså friheten til – men de som faktisk forstår debatten, skjønner at det ikke holder. Argumentet formulert på en god måte er heller, siden cannabis har liten beviselig skadeeffekt både samfunnsøkonomisk og personlig-helsemessig, men et forbud medfører x, y og z negative konsekvens, bør vi legalisere.

Så sier du at det ikke er noen som er for legalisering som er for strengere regulering av alkohol. Dette er jo feil. Jeg kan være enig i at for mange som er for legalisering ikke også vil regulere alkohol sterkere, men jeg vil også påstå mange ønsker det, fordi de er klare over skadevirkningene av alkohol og rus generelt. Personlig er jeg enig med det som sies i denne podcasten. All rus bør ut av dagligvarebutikkene. At en alkoholiker skal måtte gå forbi ølhylla bare fordi han vil kjøpe noe kneippbrød er absurd.

I tillegg nevner du Colorado. Dette blir litt feilaktig å bruke som eksempel, som jo denne rapporten påpeker har ikke legaliseringen vært i effekt lenge nok til å se virkningen på en god måte. Betydningen av det er at argumentet ditt ang. Colorado ikke står seg. Å sammenligne f. eks. Norge med andre land har en tendens til å bli unyansert, da rusbruk generelt er sammenfallende med fattigdom og andre samfunnsproblemer. Dvs. at den beste indikatoren på hvorvidt en nasjon har et rusproblem er om de også har et fattigdomsproblem, ikke hvorvidt de har forbudt rusbruk.

Advertisement

Svar til Knut Reinås, Heroinassistert behandling

Hei Knut, jeg håper du leser dette. Jeg skal gjennomgå dine argumenter for at Dagbladet tar feil når de kritiserer norges narkotikapolitikk. Kanskje du kan bli overbevist.

Først og fremst hevder du at overdosetallene i Danmark tilsier at heroinassistert behandling (heretter HAB) ikke fungerer. HAB har for det første ikke blitt inført i hele Danmark, men kun enkelte kommuner (København, Århus og Odense). Dermed vil ikke tallene gjelde for Danmark nasjonalt. Ser vi derimot til rapportene fra København dokumenterer de at 301 liv er reddet som følge av sprøyterommene. Men dette er kun snakk om de som overdoset på selve rommet, altså under oppsyn, og dermed ble reddet. Rapporten viser blant annet også at det har vært en 70-80 % reduksjon i sprøyteavfall i området rundt Vesterbro. Dette vises også i Odense. Rent utstyr er en forutsetning for trygghet, og for forebygging mot smittsome sykdommer (AIDS og Hepatitt A hovedsaklig).

Så da kan vi konkludere med at jo, i de stedene der HAB har blitt gitt har dødeligheten og overdosene gått ned. At dette ikke gjelder nasjonalt er jo en selvfølge, og heller et dytt i retning av at dette nettopp bør inføres nasjonalt. Rapporten konkluderer med at:

“Stofindtagelsesrum synes altså at være en effektiv foranstaltning, som medfører klare fordele for målgruppen såvel som for det omgivende samfund. Samlet set synes de udenlandske erfaringer om, at stofindtagelsesrum vil kunne medvirke til dels at nedbringe dødeligheden blandt og forbedre forholdene for stofmisbrugere, dels at begrænse generne for det omgivende samfund, at være blevet bekræftet i dansk sammenhæng.”

Påstanden er dermed feil. Danmark viser til svært gode resultater.

Neste punkt: Jeg ser ikke helt poenget ditt med at Heroin må injiseres ofte, mens preparater som brukes gjennom LAR trengs bare en gang om dagen. Som vi skal komme tilbake til er ikke LAR særlig effektivt, og målet med sprøyterom er først og fremst å sørge for at brukerne ikke dør.

Videre hevder du at heroin fortrinnsvis injiseres, og at dette er den mest risikable inntaksmåten. Dette er helt korrekt (om enn bare i Norge). Dermed er vel løsningen å tillate røyking av heroin i trygge omstendigheter?

At HAB ikke når de tyngste brukerne skulle jeg gjerne hatt kilden på, for jeg er interessert i å se hvilke land du snakker om, og om rapportene evt. foreslår en løsning på et slikt problem. Men som tidligere nevnt er resultatene fra Danmark slik at 301 overdoser ble forhindret i sprøyterommene. De som overdoser er vel de som sliter mest?. Helseministeren innrømmer imidlertid at virkningen av sprøyterom er redusert ettersom åtte av ti dødsfall skjer i private hjem.

Så over på LAR, og sammenligningen av effekten. Jeg skulle gjerne lest kildene dine, da jeg ikke helt kan motsette meg påstander som ikke er dokumentert. Imidlertid kan vi se på kritikken av LAR som behandling, og dens effektivitet contra HAB. Først og fremst er ikke LAR og HAB direkte sammenlignbare, da HAB kun retter seg mot heroinavhengige, mens LAR mot flere typer stoffavhengige. Men hvis vi ser på LAR isolert sett har det mange konsekvenser du ikke nevner. For eksempel er stoffmisbrukere 16 ganger mer utsatt for overdose i etterkant (fire uker) av rehabilitering gjennom LAR. Det viser seg også en relativt stor risiko for at metadon havner på avveie i relasjon til LAR.

Det er som du sier også lettere å forbli på LAR enn på HAB, men også 22 % av LAR-pasienter slutter for tidlig. Av alle som ble igjen var det også slik at 30 % ruste seg “ukontrollert” i ettertid, og 17 % døde (kilde). Dette er betydelig større tall enn HAB, der vi for eksempel ser at ingen har dødd i et Sveits eller i Sydney. Dette utelukker derimot ikke at folk dør utenom rommene, men ser vi til f. eks. Tyskland gikk dødsfall nasjonalt ned med 7 % året etter innførelsen av sprøyterommene. Ser vi igjen tilbake til Sveits (sammendrag fra seks studier fra helsemyndighetene i Sveits, rapport fra 2016), har de klart å få 16 500 av 22 250 personer inn i HAB. Ingen har så langt overdoset. Også alvorlig kriminalitet har sunket med 60 %, og 82 % fall i pasienter som selger heroin. Dette er resultater som LAR ikke kan vise til. (Husk også tallene fra Danmark i dette tilfellet.)

Når flere og flere rapporter viser den positive virknignen HAB har, mens LAR kan vise til liten effekt, er det etter mitt syn ikke spørsmål om hvilken løsning som er den beste. Også WHO har anbefalt Norge å endre sin LAR-ordning.

Det skal imidlertid påpekes at HAB ikke er en magisk quick fix. Som denne rapporten peker på er HAB først og fremst et overdose- og sykdomsforebyggende tiltak. Det løser ikke selve rusproblemet, og mer forskning og forskningsprosjekter må til for å finne ut hvordan overgangen fra HAB til andre rusprogrammer bør gjøres. Dette inkluderer kanskje også en slags versjon av LAR programmet. La meg sitere:

“It may very well emerge that HAT’s main long-term benefit does not materialize through life-long maintenance, but by stabilizing and readying many of its patients for other simpler therapeutic interventions or even abstinence.”

Kostnadene vil jeg igjen gjerne se dine tall, på, for ifølge Canadas helsemyndigheter varierer kostnadseffektiviteten med 1.5 til 4.1 dollar tjent per dollar brukt. Dette tok imidlertid ikke med kostnadene som mindre utbredelse av AIDS og andre sykdommer utgjør, som antas å kunne øke effektiviteten. Dette spesielt pga. den store reduksjonen av sprøyteavfall.

Angående ditt poeng om at forbudet medfører at norsk ungdom bruker mindre hasj anbefaler jeg å lese dette innlegget.

Jeg håper igjen du leser dette Reinås, fordi det er svært, svært viktig. Liv som kan reddes blir per i dag ikke reddet. Det er det norske myndigheter nå må gripe fatt i.

Edit: Knut Reinås har svart meg her, med fem punkter og fem hersketeknikker.

1. Her har Reinås rett. Jeg lenket til en artikkel, og det var jo så idiotisk som kan bli. Bloggen er nå oppdatert med lenke til rapporten fra danske helsemyndigheter. Som jo fastslår at 301 liv er reddet. Uansett, ja, jeg er helt enig i at danske overdoser nasjonalt har gått opp, men det endrer lite for hvor effektivt det har vært i Køben.
2. Jeg skal gjerne begrunne at LAR ikke er alt det Reinås hauser det opp til å være hvis han selv kan vise til sine kilder. Uansett mener jeg ikke LAR er elendig for alltid, men det hjelper ikke de sterkeste brukerne, og det er ikke overdoseforebyggende (på kort sikt, altså hjelper det ikke de som har tatt overdose, som helsepersonell kan).
3. At LAR og HAB ikke var direkte sammenlignbare var et forbehold nevnt i en av rapportene jeg henviste til, så for å klargjøre skrev jeg det i teksten.
4. Ja, Sveitsartikkelen tar for seg også rapporter fra 1996, men i tillegg ser den på rapporter fra alt fra 1996-2016. Det er forøvrig ikke særlig relevant, da jeg også henviser til 4-5 andre studier og samlestudier for å begrunne påstanden som følger fra Sveits.
5. Ja. 16 500 er i behandling via LAR. Jeg sier ikke at LAR er utelukkende ondskapsfullt. Men, for det første er Norge og Sveits sin LAR-behandling annerledes. Vår har i dette tilfellet fått massiv kritikk fra WHO. Og som jeg påpekte i bloggen, sprøyterom er ikke noen quick-fix. Kanskje må LAR, med metadon og subutex til for å kunne hjelpe med avrusning. Kanskje må andre tiltak til. Dette har vi ikke forsket nok på.

 

 

 

 

 

 

 

 

Enda flere feil i cannabisdebatten

Her skriver Øyvind Burås, leder for Norsk Narkotikapolitiforening et svar til Atle Simonsens “10 grunner til å legalisere cannabis.” Akkurat som Mani Hussaini begår han flere feil, og har atpåtil et forbløffende dårlig forhold til kilder. Dagbladet tillater heldigvis hyperlenker – noe gode debattanter gjør god bruk av.

Først og fremst vil jeg si at det er bra at politiet selv innser at alternative straffereaksjoner (spesielt for unge) er positivt. Men de vil fortsatt opprettholde et forbud, og med et faktagrunnlag som er svært skjørt, er det uholdbart. De har, som Ingrid Zahid skriver i Morgenbladet, bevisbyrden.

Jeg postet følgende på twitter:

Dette som svar på følgende påstand:
Dersom man ser på statistikker over narkotikabruk blant ungdom i Europa, er dette et tydelig svar på at den strenge forbudslinjen har sin misjon. Den europeiske ESPAD-studien (2011) viser at norske 15-16 åringer er blant dem som ruser seg minst på cannabis, med fem prosent mot sytten prosent i snitt for alle landene som deltar i undersøkelsen.

Ja, i Norge har vi lavt cannabisforbruk. Men vi har også lav arbeidsledighet, lav økonomisk ulikhet, lav grad av fattigdom, og lav(ere) frafallsrate i skolen enn ellers i Europa. Alle disse faktorene korellerer med cannabisbruk (bildet). Dermed blir det feil å si at forbudet i Norge (som om vi var det eneste landet i Europa med forbud?), er årsaken til vårt lave forbruk.

Som forskeren Ole Røgeberg konkluderer med ville vi visst om forbudet hadde en slik virkning nå, men det gjør det ikke.

Videre hevdes det at et illegalt marked ikke vil forsvinne dersom vi legaliserer. Dette er en påstand uten grunnlag, som jeg drøftet mer utførlig i denne posten.

Til sist hevder også Burås at antall trafikkulykker vil øke dersom vi legaliserer. Dette gir han ingen kilder på – med god grunn – da tall fra Colorado viser det stikk motsatte:

In the first 11 months of 2014, the state had 436 traffic fatalities, a 3% drop from the 449 fatalities in the first 11 months of 2013.

Jeg håper du leser dette Øyvind Burås. Vi må ha en faktaopplyst debatt, og kanskje du kan svare meg med dine egne kilder.

 

AUF tar også feil om cannabis

Tittelen forklarer det meste. Her lister AUF opp 10 motargumenter til Atle Simonsens argumenter for legalisering av cannabis. Disse skal jeg nå plukke fra hverandre:

1. Reaksjoner som kan hjelpe

Det er ingen myte at folk arresteres for bruk og besittelse av cannabis. Hussaini burde selv innse dette da han selvfølgelig erkjenner at det ilegges bøter. At det for de aller mest ressurssvake (som jo forbud rammer hardest) virker mer appellerende/rent faktisk mulig å dra i fengsel er jo lite tvilsomt. Når ⅔ av alle i Norges fengsler sitter der pga. ruskriminalitet (generelt) vil en andel av disse naturligvis være brukere.

I tillegg til dette er “brukerdoser straffes ikke med fengsel” svært misvisende. Dersom du er svært glad i Cola hender det vel at du kjøper en sixpack heller enn en flaske? Akkurat det samme gjelder ved narkotikamisbruk. I riksadvokatens rundskriv settes politiets grense for å gi forelegg på maksimalt 15 gram. Bruker du hver eneste dag er 15 gram ikke mye, og helt realistisk. Allerede ved 1 kilo straffes du for grov narkotikakriminalitet som du kan lese her.

At den “vanlige” reaksjonen er forelegg endrer ikke at de trolig aller tyngste brukerne blir straffet. I tillegg kan jeg skyte inn helt anekdotiske fortellinger som rakker noe ned på “ungdomsstraffen” som Hussaini skryter av. Jeg har nå tre kompiser som har fått to væpnede politibetjenter med hunder på døren en tidlig morgen. En annen ble besøkt på jobben sin, og måtte forlate bygget sammen med politiet i håndjern. Disse var 17-18 år på tidspunktet. Virker det som noe som ikke setter spor og gjør veien ut av gjørma vanskeligere?

 

2. Klar sammenheng mellom legalisering av bruk.

Denne statistikken brukes også av Actis, og jeg har debunket den tidligere. Det som er problemet med statistikken til Hussaini er at man ser på nasjonal bruk av mariujana. Cannabis har økt i popularitet de siste 10-20 årene, og dermed øker bruken nasjonalt. Men han nevner ikke noe som helst angående legaliseringsstatene spesifikt, der bruken ikke har økt mer enn nasjonalt. Ergo er det ikke (engang) en korrelasjon mellom legalisering og bruk.

Jeg vil selvfølgelig ikke hevde at bruken går ned, men den øker heller ikke. Poenget med legalisering er ikke nødvendigvis å få ned nasjonalt bruk blant voksne personer, men alle de andre problemene et forbud skaper. Dette vil jeg komme tilbake til

 

3. Legalisering fjerner ikke organisert kriminalitet

Nei, det gjør ikke det, ettersom andre stoffer også må produseres. Men legalisering/avkriminalisering av alle stoffer kan klart ha denne effekten – som Aksel Braanen Sterri foreslår i sitt tilsvar til Mimir Kristjansson. Dermed faller dette argumentet.

At det fortsatt vil være et marked for unge er klart et argument. Men med unntak av Trøndelag og nordover ser vi ikke særlig store problemer med hjemmebrenning i Norge, gjør vi? Ungdommen kommer nok til å få andre til å kjøpe cannabis for seg, som de gjør idag. Separat problem.

 

4. Tvilsomme skatteinntekter

Her hevder Hussaini at skatteinntektene som vi kan få fra regulering av cannabis ikke er reelle. Først kan vi jo se på hvordan det har gått i Colorado: 40.9 millioner dollar mellom Januar og Oktober 2014. Colorado er som Norge ca. 5 millioner innbyggere. Dette mener altså Hussaini ikke er et godt nok argument fra et samfunnsøkonomisk perspektiv fordi rusproblematikk vil føre til større kostnader.

Det kan godt hende at det vil skje. Men det kan også hende det ikke gjør det. Ingen vet. Det vi derimot vet er at både voldelig kriminalitet og dødelige trafikkuhell gikk ned i Colorado etter legaliseringen med henholdsvis 2.2 % og 3 %. I tillegg gikk innbrudd ned med ca. 10 % Kanskje det ville gjort det uansett, kanskje det er andre årsaksforhold, men det har ingenting å si for Hussaini, så hvorfor skal det det for meg?

 

5. Ukjente utfordringer

Dette avsnittet er for det meste korrekt – med unntak av en påstand: “Bruk øker risiko for frafall i skolen”. Ja, det er en korrelasjon mellom de som dropper ut og de som bruker cannabis. Dette betyr på ingen måte at folk dropper ut pga. cannabis. Det virker langt mer sannsynlig at de som dropper ut har et kjipt liv, og at cannabis hjelper med det.

 

6. Forebygging viktigst

Helt korrekt at Norge har lav bruk. Problemet er at han sammenholder alle faktorer – deriblant forbud – som begrunnelse for hvorfor dette er tilfellet. Som forsker Ole Røgeberg skriver: «Hadde avkriminalisering ført til en kraftig økning i antall brukere og bruksnivå, så ville vi visst det nå.» (Sitat fra Aksel Braanen Sterri).

 

7. Alderskontroll virker dårlig

Ja, alderskontroll virker relativt dårlig når det kommer til alkohol. Men dette er faktisk ikke direkte overførbart til cannabis. Jeg vil påstå at en betydelig andel av de som drikker før fylte 18 enten får eller stjeler av foreldre. Cannabisforbudet rammer i motsetning til et hypotetisk alkoholforbud en minoritet. Dermed vil andelen som bruker cannabis før fylte 18 trolig være mindre enn de som bruker alkohol før fylte 18 – også justert mtp. hvor mange som bruker totalt.

 

8. Legalisering hindrer ikke sterkere stoffer

Her begås den samme tabben som tidligere. Man ser på statistikk fra hele USA og sier dermed at legalisering medfører større bruk av sterkere stoffer. Dette er selvfølgelig feilaktig. Vi vet ikke sikkert hvor mye hverken syntetisk cannabis eller andre sterke stoffer har blitt påvirket av legaliseringen. Imidlertid er det intuitivt korrekt at færre vil bruke en livsfarlig versjon av et stoff det er vanskelig å få tak i, dersom en mindre farlig blir lovlig å få tak i. Dette sier også forsamlingsmedlemmer i Colorado når de skal “reklamere” for sin legalisering. Jeg er selvfølgelig klar over at dette ikke nødvendigvis er tilfellet.

 

9. Skader også andre

Her argumenterer Hussaini for de pårørende. Det er kjipt å se sin far/sønn/tante “forsvinne inn i tåka”. Jeg vil påstå det er enda kjipere å se sin far/sønn/tante forsvinne inn i fengsel.

I tillegg påstår han at skader som følge av cannabis i trafikken øker – som om det var en selvfølge. Da refererer jeg tilbake til Colorado der antall dødelige trafikkuhell har gått ned med 3 %. Her var veidepartementet veldig redde for at nettopp det Hussaini sier – men de har nå trukket tilbake sin frykt.

 

10. Føre var

Her er jeg faktisk enig med Hussaini. Når Simonsen sier “det farligste som kan skje, er at den som bruker for mye sovner” reagerer jeg også. Enkelte ganger så klikker det for folk. Det skjer nesten aldri, men det skjer. Vi må ha forebyggende arbeid som forteller at cannabis gjør seg best i trygge omgivelser. Etter min erfaring er cannabis her årsaken – det er ikke nødvendigvis sant. Imidlertid er det uklokt av Simonsen å bagatellisere over rus.  Dette medfører bare latterliggjøring, og åpner legaliseringsdebatten for ytterligere “du vil bare bruke selv”-påstander.

Men er det en ting vi ikke trenger så er det å opprettholde enhver stoners paranoia for at politiet står på døren – for griper den panikken deg så er du ute å kjører.

 

 

 

Narkotikapolitikk.no – det blir for mye feil.

Narkotikapolitikk.no sine nettsider.

Påstand 1: Fengslene er fulle av narkotikabrukere, vi må avkriminalisere bruk

Motargument: Ingen dømmes til ubetinget fengsel i Norge utelukkende for egen bruk av narkotika.

Selve artikkelen inn på mitt motargument – og hele argumentet faller sammen. Fengselsstraff idømmes når vedkommende ikke har betalt bøter. Bøter ilegges ved narkotikabruk. Ergo er narkotikabruk noe som medfører bøter, og følgelig noe som medfører fengsel.

Feil

Påstand 2: Portugal har legalisert, og redusert problemer

Motargument: Dette er usant, Portugal har endret narkotikalovgivningen, men ikke redusert. Videre er statistikken fra Portugal på overdose/bruk dårlig.

Narkotika er ikke forbudt i Portugal. Et forbud forutsetter en sanksjon, det er ikke tilfellet i portugal. Dersom du bruker har staten lov å gripe inn med administrative tiltak, altså tilby helsehjelp, innleggelse etc. Dette ble i stor grad gjort for å hjelpe de sterkest-rusmisbrukende. Så jo, Portugal har legalisert. Bruk er ikke kriminelt. Resultatene av dette synes å være blandede – men her kommer en rekke faktorer inn som Narkotikapolitikk.no ikke tar stilling til. F. eks. går overdosetall og AIDS ned fra 2003-2007, noe de tilskriver en alminnelig reduksjon på europeisk nivå. Når de da senere viser til at statistikken i 2013 er høyere, tar de på ingen måte høyde for en slik utvikling, og heller ikke høyde for den økonomiske situasjonen i europa etter 2007. Det vil naturligvis være slik at økonomisk krise -> mindre penger -> mindre helsevesen etc. -> mer overdoser og AIDS. Alt i alt, kan ikke denne statistikken fra portugal tale i stor grad noen vei. Uansett er påstanden

Feil

Påstand 3 :Narkotika må legaliseres. Å straffe dem som tar seg en blås med bøter og fengsel, har ingen hensikt.

Motargument: Bøter og fengsel er ikke noe mål i seg selv. I mange tilfeller er det dårlige virkemidler. Men i stedet for å fjerne forbudet, kan man bruke andre reaksjoner på lovbruddene.

De begynner med å forsvare dagens straffesystem frem til siste avsnitt der de mener samfunnsdebatten bruker en falsk motsetning. Det de sier de ønsker er å “stoppe en misbrukerkarriere.” Problemet er jo at fengselsstraff opprettholdes (noe de argumenterer åpenbart for), og ikke har stoppet bruken.

Disse “andre reaksjonene” brukes ikke, og nettsiden arbeider for å opprettholde dagens system.

Feil

Påstand 4: Cannabis må legaliseres siden det er en naturlig plante. En “appeal to nature fallacy” mao.

Motargument: At noe er naturlig gjør det ikke bra. De går deretter videre til å problematisere bla. industriell produksjon av hamp.

Her er det en ting de har fått til – et argument som følger av at noe er naturlig er ikke et logisk holdbart argument. Voldtekt er strengt tatt naturlig, men ikke en god handling. Imidlertid kommer de med masse økologisk svada. Hamp er nyttig, det kan vi alle være enige i, og det synes de også å legge til grunn. De sier imidlertid “Er det industriell hamp som dyrkes, eller er det planter for å lage hasj?.” De mener altså at kontrollproblemene gjør dette uholdbart. “Det er svært vanskelig å bedømme hva slags cannabis-plante som dyrkes.” Nei, det er det ikke. Hamp lages av gigantiske cannabisplanter med lange og sterke fibre. Hasj lages av de mindre plantene. Dette argumentet er uansett latterlig, skal vi forby sykkelfabrikker fordi det også er mulig å lage effektive slagvåpen i fabrikken?

Feil

Påstand 5: Det er bedre å regulere enn å forby.

Motargument: Narkotika er allerede regulert, med forbud. Målet er å hindre at narkotika fører til like store problemer som alkoholen.

Først og fremst – de setter opp en påstand som gir inntrykket av å være et reelt argument. Det er det ikke. Påstanden skulle egentlig vært, “reguler narkotika som alkohol.” Da faller deres motargument på første punkt sammen. Videre er det deres “ønske om å hindre narkotikabruk” egentlig bare et sirkelargument. De sier “samfunnet ønsker ikke narkotikabruk, derfor er det rett at samfunnet ikke ønsker narkotikabruk, og ergo må vi forby narkotikabruk.”

Videre henviser de til at narkotika har “større antall problembrukere”, noe som implisitt tilsier at narkotika er verre enn alkohol. Alkohol gjør større skade enn narkotika. Punktum. At flere “problembrukere” finnes handler i stor grad om samfunnets aksept av alkohol vs. samfunnets skjenning av rusmisbrukere. Kausasjon og korrelasjon!

Feil

Påstand 6: USA går foran i narkotikapolitikken, vi bør følge etter.

Motargument: USA er ikke som Norge, og vi må ta stilling til de realitetene vi har i Norge.

Dette argumentet er jo forsåvidt sant. At USA har legalisert er ikke i seg selv noe som styrker legaliseringssaken. Imidlertid er det viktig, ettersom vi kan se resultater og bruke deres argumenter her.

Men det de forsøker å gjøre – er å si at Norge og USA er så utrolig ulikt at dette ikke er tilfellet. Bare les dette avsnittet.

“I USA er det en utbredt “dopkultur”.I den amerikanske populærmusikken er det mange referanser til rus, både alkohol og narkotika. Dette går helt tilbake til Flower Power, hippiebevegelsen, San Fransisco og Greatful Dead på 60-tallet. De gamle hippe-holdningene lever i beste velgående i dagens film- og musikkmiljø, f.eks. gjennom hip hop- og rap-musikken. Ikke minst gjelder dette for artister som har profilert seg på narkotika, sexisme, vold og voldtekt i sine låter og videoer.”

Han begår rett og slett en tankefeil i forsøket på å angripe en konstruert tankefeil der.

Uansett, videre henviser artikkelen til at folkeoppslutningen mot cannabis i Norge er lavere enn i USA. Dette er sirkelargumentasjon, og helt irrelevant for om vi bør legalisere eller ikke.

Feil

Påstand 7: Obama går inn for legalisering

Motargument: Obama går ikke inn for legalisering

Riktig

Påstand 8: Kampen mot narkotika er tapt. Folk vil alltid ruse seg.

Motargument: Tap eller seier er irrelevant. Vi må forhindre skade.

Motargumentet er egentlig at vi må forhindre skade som sådan.

Dette går på skadefølgeprinsippet. Vi forbyr ikke å ta selvmord (som i f.eks 1700-talls England der staten tok dine eiendeler ved selvmord). Vi forsøker derimot å forhindre, og hjelpe de som forsøker å ta selvmord. Dersom jeg ønsker å ruse meg, må jeg få lov til dette, på samme måte som en tykk person får lov å spise alt for mye. Overvekt skaper større (pun not intended) og dyrere problemer. Å ikke være for å forby overvekt med deres resonnement er da en kontradiksjon dersom du ønsker å forby narkotika. Hjelp de som trenger det, men la folk ta livet sitt på den måten de vil.

Dårlig argument

Påstand 9: Vi kan ikke forby noe som kan brukes som medisin.

Motargument: At noe brukes som medisin gjør det ikke automatisk til noe som bør tilgjengeliggjøres for almennheten.

Godt argumentert mot en fin stråmann. Argumentet er ikke at cannabis bør legaliseres fordi det kan brukes som medisin. Argumentet er at cannabis bør legaliseres til bruk i legemiddel-og forskningssammenheng. Det tar dere ikke opp.

Påstand 10: Legalisering vil eliminere mafiaen

Motargument: De kriminelles fortjeneste er så enorm at det vil være umulig for staten å utkonkurrere dem på pris.

De tar ikke stilling overhodet til den inflasjonen som går i prisen grunnet den inkalkulerte risikokostnaden. Dette gjør at forbrukeren betaler ekstreme summer for et produkt som i utgangspunktet er relativt billig å produsere. At private, lovlige firmaer/staten ikke vil kunne tilby lavere pris enn kriminelle har de null dekning for å si. Igjen er dette bare svada.

Feil

Påstand 11: Skadefølgeprinsippet. Fritt valg. “Staten kan ikke velge rusmiddel for folk.”

Motargument: Vi står ikke så fritt i våre valg som vi tror. Samfunnet har som fellesskap foretatt valg på svært mange områder på vegne av den enkelte forbruker.

De forsøker faktisk her å debunke John Stuart Mills “Over himself, over his own body and mind, the individual is sovereign?”

Dette gjør de ved å si at samfunnet idag er mer komplekst.. De henviser til at på en rekke områder er skadefølgeprinsippet ikke gjeldende. Bla. legemidler, og konservasjonsmidler, samt bilbelte og motorsykkelhjelm. De to førstnevntes regulering er et kompromiss som er inngått som følge av det frie markedets mangler. Det er i dagens samfunn såpass viktig at staten ivaretar borgernes interesser ovenfor næringsdrivende, fordi de har så betydelig makt. I et samfunn der kapitalistene ikke har den ultimate makten – men forbrukerne – som Mill postulerer, ville ikke slike forbud vært nødvendig. Hjelm og bilbelte brukes her bare som sirkelargumenter fra at mange  er enige i at dette bør være tilfellet. Det er jeg helt uenig i, og reduserer ikke vekten av Mills argument.

Videre er argumentet at pga. velferdsstaten så kan vi ikke godta at folk er sin egen “sovreign.” Helt forståelig argument det, men jeg vil da henvise til drøftelsen ovenfor iht. fedme og overvekt.

Til sist henviser de til at valgene berører pårørende. At noen føler noe som et resultat av et individs valg kan ikke være et gyldig argument for et allment forbud. Det må den enkelte person ta konsekvensen av. Staten skal ikke beskytte sine borgeres “følelser.” Staten skal beskytte den enkelte persons rettigheter.

Dårlig argumentert, og egentlig feil.

Påstand 12: Stortingsrep røyker hasj, derfør bør vi legalisere.

Motargument: Argument fra autoritet er ikke et argument.

Bravo! De går videre til å angripe gitte autoriteter i gitte situasjoner for å ikke ta et sterkt nok standpunkt mot narkotika. Det bare vil ha vekt dersom de kan argumentere for at legalisering ikke bør gjøres, noe de åpenbart ikke har klart.

Sant.

Påstand 13: Dødsstraff for rusmisbruk bør ikke foretas.

Motargument: Helt enig.

? Hvilke legaliseringsaktivister har noen gang sagt dette?

Stråmann, men rett

Påstand 14: “Krigen mot narkotika er mislykket.”

Motargument: Legaliseringstilhengere er de eneste som kaller det en “krig mot narkotika.”

Bergenspolitiet som vepnet jager rusmisbrukere rundt i Bergen er ikke å anse som en “krig”?

Stråmann/feil

Påstand 15: FN går inn for legalisering

Motargument: Dette er feil.

Ja det er feil, men hva FN mener er da ikke viktig med mindre de har gode argumenter imot.

Riktig, men uviktig.

Påstand 16: Ingen vits i å bedrive anti-narkotikakamp, fordi samfunnet aldri blir fritt uansett.

Motargument: “Det er ikke lov å gi opp.”

Jf. drøftelsen ovenfor.

Uviktig

Elsker forøvrig at nettstedet er stengt for kommentarer.

8/16 er helt feil, og tilnærmet løgn.

2/16 er dårlig argumentert

3/16 angriper en stråmann

1/16 er riktig