Hvordan gjeninnføre arveavgiften?

Det er strengt tatt stor enighet om at arv er urettferdig. Til og med de fleste nordmenn er enige i at folk ikke fortjener noe de selv ikke har jobbet for.. Norge, som et av de få landene i Europa uten arveavgift, er i en særstilling, og den særstillingen gjør at ulikhetene vokser.

Jeg tror på bakgrunn av dette at de fleste egentlig er for arveavgift, og en høy en i tillegg. Med dette som premiss blir spørsmålet imidlertid hvordan det fungerer. Vi vet at de som er aller rikest glatt slipper unna arveavgiften, og det samme gjelder den relativt rike gruppa. Samtidig ender de som ikke har særlig mye penger opp i en situasjon der de ikke kan motta arv uten å først betale en avgift de ikke har råd til å betale.

Spørsmålet blir dermed hvordan man kan bøte på disse problemene, for å gjeninnføre en arveavgift.

For å ta det enkleste først – det er ingenting i veien med å gi folk tilgang til arvemidler og arveeiendom før de må betale avgift. Arver du et hus kan du ta ut lån hos banken, med sikkerhet i huset, for å betale avgiften. Ordninger som gir gode renter e.l. kan opprettes, særlig for de som i utgangspunktet har dårlig råd. Hvor omfattende dette problemet er vil imidlertid være opp til tiden å vise. Mitt inntrykk er vel strengt tatt at de fleste som arver er på sin økonomiske topp, altså i alderen 35-60, og har dermed mer enn nok ressurser til å betale hva det skal være. Dette styrker vel for øvrig tesen om at de ikke egentlig behøver arv.

Så til det vanskelig spørsmålet – hvordan unngå at man bare overfører verdiene til sine arvtagere, før man dør, og på den måten unngår arveavgiften.

Problemet ligger i at skillet mellom hva som er arv og hva som er gave ikke er helt klart. Dersom du ligger i sykesenga og gir barna dine alle pengene dine like før du dør er det jo like rimelig at du skal betale, som om du gir de gjennom testamente. Dette tar naturligvis norsk lovverk høyde for, ved å innføre skillet mellom såkalte livs- og dødsdisposisjoner. Disposisjoner – altså en rettslig handling – faller inn under disse basert på en konkret helhetsvurdering av tilfellet.

Hva som er en dødsdisposisjon handler om en rekke momenter, som kan sammenfattes til en vurdering av om det fremstår sannsynlig at personen som overførte eiendommen gjorde det med sikte på at vedkommende skulle dø.

Hvis vedkommende ikke visste at vedkommende skulle dø er det mao. åpenbart at det er en gave, og ikke forskudd på arv (dette er et rettslig begrep, men jeg bruker det her i sin mer folkelige kontekst, om noen lurte). På samme måte er det åpenbart at det i realiteten er snakk om forskudd på arv, dersom noen får en diagnose som sier at de skal dø om ti år, for så å overføre store mengder penger som en følge av dette.

Problemet er at rike mennesker har advokater som kan ta den rimelig klare rettspraksisen innen feltet, og utpensle retningslinjer og metoder for å effektivt overføre arv uten at dette regnes som en dødsdisposisjon – for på den måten å unngå arveavgiften.

Det enkleste svaret på dette problemet er å innføre en gaveavgift på samme vis som vi har en arveavgift. Hvorvidt du da foretok en livs- eller dødsdisposisjon er uvesentlig, ettersom du likevel må betale den samme avgiften til staten. Jeg er delvis tilhenger av denne løsningen, men åpenbart med et relativt høyt bunnfradrag (noe man også trenger på arv). Alle gaver under xG kan overføres avgiftsfritt.

En får likevel på ny et problem med at gradvise overføringer kan unntas, men dette kan bøtes på med at dette bunnfradraget tar hensyn også til gradvise overføringer, og ikke kun gjelder ved enkeltoverføringer.

Det man likevel får som et stort problem vil være at barn av foreldre som ikke har særlig stort med midler ikke kan motta store pengegaver. Eksempelvis vil det å kjøpe en leilighet plutselig koste 25 % mer dersom du skal overdra den til din sønn eller datter med en 25 % avgift på gaver og arv.

Dermed ender man opp med en komplisert løsning. En komplisert løsning er en dårlig løsning. Fordi for å sørge for at folk som ønsker å gi gaver, men som ikke er styrtrike, skal få lov, må man ha unntak for det.

Et svar er å sette vilkår for å få lov å overdra uten avgift, med bevisbyrden på den som ønsker å overdra. Dersom du kan bevise at du f. eks. ikke har råd til å betale avgiften pga. økonomisk situasjon så kan du få innvilget at du slipper. Sitter du da på bil, båt og hytte er det ingen unnskyldning at de femhundretusen gjør at du må selge bilen for å overføre leiligheten. Om du ikke har noe av dette derimot, så slipper du.

Det er heller ingenting i veien for at foreldre i en slik situasjon eier leiligheten frem til de dør, i alle fall formelt, og at avgiften først kommer når leiligheten skal overføres ved arveoppgjøret. Jeg vil også postulere, på bakgrunn av at eiendomsrett er tull, at dersom noen ikke ønsker å betale denne avgiften for leiligheten de skal overta, så bør den tilfalle staten i sin helhet.

Det samme må gjelde med alle andre former for overføringer, som aksjer e.l. Jeg har vanskelig for å se hvordan det er særlig samfunnsøkonomisk lønnsomt at man skal ha muligheten til å overføre verdier til noen bare fordi man har lyst. At en avgift på overføringer uten vederlag helt generelt skal være problematisk er dermed ikke åpenbart for meg. På samme måte som du ikke fortjener å la være å skatte på lotteriinntekter, bør du skatte når noen gir deg en viss sum penger.

En kan selvfølgelig si at eiendomsretten gir folk rett til å overføre penger som man vil, men da er vi altså grunnleggende uenig. Eiendomsretten har intet moralsk grunnlag, og er (nesten) bare til for å opprettholde eksisterende maktstrukturer. Det er også slik at man per i dag regulerer overføringer av eiendeler, uten at folk ser på dette som særlig problematisk. At man også skal kunne belegge slike overføringer med avgifter blir dermed ikke en stor prinsipiell endring, men en tilpasning for å bøte på ulikhet.

Så løsningen på at rike folk unndrar arveavgiften er dermed såpass enkel at man må utvide den til å også gjelde avgift på gaver, med et relativt stort bunnfradrag.

Denne teksten er skrevet med tanke på å få innspill. Jeg kan ikke formuerettslige regler godt nok til å se hvordan et eventuelt slikt regelverk vil fungere i praksis, og det blir dermed vanskelig for meg å ta det med i betraktning. Samtidig er det antageligvis hensyn som spiller inn jeg har oversett. Så, gjerne svar meg er vel poenget.

 

Advertisements
Hvordan gjeninnføre arveavgiften?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s