Hva koster det å “ikke ha et rusmiddel til”?

Vi har i Norge et stort fokus på å forhindre bruken av rusmidler. Hva koster det oss? Her er et par av punktene:

Vi straffer brukerne. Dette er et banalt enkelt poeng, men kan ikke overses. Enten det er hundretusenvis i bøter samlet opp over et par år som rusmisbruker eller de som straffes med fengsel – så skader vi og ødelegger for menneskers liv gjennom å opprettholde forbudet mot enkelte rusmidler.

Å gjøre en vare ulovlig øker prisen, da leverandøren må inkalkulere det som kalles en “risiko-premium” i prisen. I tillegg fører knappheten på rusmidlene til en ytterligere økt pris. Dermed må brukerne være i en sterk økonomisk posisjon for å opprettholde sitt bruk. De fleste er ikke i en slik posisjon, og vil ofte (men på langt nær alltid) ty til annen kriminalitet eller prostitusjon for å få dekt sitt behov.

Salg foregår med en kriminell person, utenfor politiets radar. Dette medfører at ved hvert kjøp utsetter en kjøper seg for betydelig risiko der alt fra vold til ran er noe man bør forvente. I tillegg vil selger som regel også ha sterkere stoffer tilgjengelig, og oppfordre til kjøp av disse.

Forbudet incentiverer skapelsen av syntetiske stoffer som er mer effektive å produsere og lettere å frakte under nesa på politiet. Disse stoffene – som PCP eller syntetisk cannabis – har svært ofte mye større skadevirkninger, til tider er de dødelige, men blir ikke rent sjeldent brukt som en erstatter for det stoffet man egentlig ønsker å innta.

Å kriminalisere en person har store ringvirkninger. Dette er todelt. Den første delen er det faktum at man ofte (men ikke alltid) vil få ruskriminalitet på rullebladet. Dette gjør det lettere å bli dømt hardere ved et senere tilfelle, samt at det blir vanskeligere å få jobb, bolig, lån og så videre. Dersom man ikke har jobb og bolig som de fleste av oss har, så øker det igjen sjansen for å forbli kriminell betraktelig.

Den andre delen er den sosiale. Å bli stemplet av en domstol som “kriminell” har en særdeles stor stigmatiserende effekt på den enkelte – særlig ungdom. “Vanlig” ungdom skal ikke være med “kriminell” ungdom. Mobbing, ensomhet og andre ting som leder til store psykiske vansker senere er en direkte konsekvens av dette.

Men dette er bare noen få av effektene rusforbudet har på den enkelte – jeg har ikke en gang gått inn i helseaspektet. Vi hadde jo tross alt rundt 350 overdosedødsfall 2015, i motsetning til Portugal som ligger like over 30.

Og dette er ikke alt! Forbudet koster oss som samfunn også svært mye. BT gjennomførte en undersøkelse i 2013 der de fastslo at kostnadene til politi-, retts- og fengselsvesen er på 3.8 milliarder for å opprettholde forbudet mot enkelte rusmidler. I tillegg taper man 1.8 milliarder i skatteinntekter. Det er ganske mange andre lovbrudd som kunne forfølges bedre, og en kriminalomsorg som kunne fungert mer optimalt om man hadde disse midlene tilgjengelig.

I tillegg er det slik at man skaper flere kriminelle, som jeg nevnte ovenfor, men man gjør også rusmarkedet til et av de mest lukrative markedene for både nasjonale og internasjonale kriminelle. Dette er et marked helt utenfor noen som helst kontroll, og de som styrer det skyr ingen midler. Grunnen til at Mexico gikk inn for legalisering av en rekke rusmidler på FNs UNGASS-konferanse var nettopp at landet i stor grad er ødelagt på grunn av kriminelle nettverk finansiert gjennom internasjonal handel med illegale rusmidler.

På grunn av ruskriminalitetens skjulte natur, og dens mangel på et offer som ønsker å vitne, incentiverer det i stor grad politiet til å ta i bruk særdeles inngripende virkemidler i vårt privatliv. Det åpenbare eksempelet er straffeprossessloven som gir adgang til telefonavlytting ved mistanke om simpel narkotikakriminalitet (altså tilstrekkelig med bruk). Telefonavlytting er et av de virkemidlene som griper mest inn i vårt personvern, for å illustrere er dette i samme bås som kidnapping, heleri, hvitevasking, spionasje, innføring av masseødeleggelsesvåpen, planlegging av terror, ran eller drap (listen er uttømmende)

Så. Det var noen av kostnadene vi tar på oss for at folk skal ruse seg litt mindre. Verdt det? Det får være opp til den enkelte å vurdere, men la i alle fall dette inngå i enhver diskusjon der noen påstår at “vi trenger ikke et rusmiddel til”. For å “ikke ha et rusmiddel til” koster noen av oss ekstremt mye, og de fleste av oss ganske mye.

 

Advertisements
Hva koster det å “ikke ha et rusmiddel til”?

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s